Det var en gang seks græpa gutter fra Stange som fant ut at de skulle gå sammen om en russebil, men dog ikke hvilken som helst russebil. Den skulle være et blikkfang. De gikk så i gang med letingen etter et emne å skape russebilen sin av, og svaret fant de i Drammen. Om langt og lenge, en kald desember dag, kom de fram til Drammen. Her ventet en marine-blå van, den var litt sjuskete, men det skulle vise seg at de seks guttene kunne gjøre underverker.

Da bilen var trygt hjemme i lune Ottestad startet planene om hva som skulle gjøres med bilen, det ble på demokratisk vis bestemt at bilen skulle få et norsk flagg-bånd på utsiden. Etter uker med pussing og en omfattende lakkprosess var bilen forvandlet, til en vakker russebil. Bilen var som ny og skinte som en sol i sin nye kappe av rød lakk, men det var ingen rom for pauser, interiøret stod for tur.

Bilen viste seg å være innredet med de fineste seter i marineblå plysj og mykhet som kan måle seg med enhver himmelseng. Det ble bestemt at fem kapteinstoler og sofaen skulle beholdes. Ettersom interiøret i bilen var marineblått kom en av guttene på at bilen burde få et maritimt tema, Captain’s Cabin var født. Arbeidet fortsatte med økt innsats og skipsdekk ble lagt istedenfor det gamle teppet. Et heidrundranes lydanlegg ble innstallert for å skape den gode stemningen guttene var ute etter. Hamp-tau ble satt inn for å holde de hav-blå gardinene på plass. Gardinene fikk en vakker bord med skips-tema. Navnvalget ble hyllet som en kjempeidè, de bodde jo tross alt ved Norges største innsjø!

Guttene gikk så igang med en tyngre bør, vaskingen. Vasking og atter vasking, time ut og time inn, til slutt var russebilen så blank og ren som den kunne bli. Tiden kom og gikk og russetreffet på Lillehammer stod så for tur. Guttene pakket soveposer og proviant av diverse slag, turen opp gikk i en seilende fart med stødig kurs.

Vel framme på landstreffet kastet guttene «anker» ved en mengde glade med-russ, været var kaldt men varme klær var pakket. Guttene startet etterhvert feiringen i lystige, men dog kontrollerte lag, medlemer av Captain’s Cabin har manèrer. Da kvelden skyndte på ble det klart at været hadde slitt på mang en medruss, og de forfrosne stimlet til for å søke ly i den det som senere fikk tilnavnet peisstua (Captain’s Cabin). De myke plysj-stolene lindret slitne russekropper og ga de varmen tilbake, her var lys og varme. Nettene ble enda kaldere enn dagene og bilen vernet om sine eiere som en mor, kulde og regn fant ingen vei inn i bilens indre. Om morgenen kunne guttene våkne uten stive rygger og nakker, de fløyelsmyke setene sørget for å gi guttene søvnen de trengte.

Etter festlige lag på landstreffet var det på søndag tid for å sette «skuta» i retning Ottestad. Turen hjem gikk som en lek og alle kom vel hjem. Bilen har tatt godt vare på guttene og vil fortsette å tjene de med de kvaliteter den innehar. Snipp snapp snute så var fortellerens tid ute.